Njeriu ėshtė njė primat dykėmbėsh qė i pėrket llojit gjitar tė Homo sapiens (lat. "njeri i ditur" ose "njeri i mėnēur") nėn familjen e hominideve. Njeriu ka njė tru tejet tė zhvilluar tė aftė pėr arsyetim abstrakt (pėrnxjerrės), gjuhė dhe brendashikim. Kjo, sė bashku me njė mbajtje tė drejtė tė trupit qė ēliron gjymtėrėt e tij tė sipėrme pėr pėrdorimin e sendeve, e ka lejuar njeriun tė pėrdorė gjėrėsisht vegla mė shume se ēdo lloj qėnieje tjetėr.
Si pothuaj tė gjithė primatėt, njeriu ėshtė nga natyra i shoqėrueshėm. Sidoqoftė, njeriu ėshtė mjeshtėr nė pėrdorimin e sistemeve tė komunikimit pėr vetė-shprehje dhe shkėmbim mendimesh.
Njeriu ėshtė qėnia mė e koklavitur e zhvillimit natyror.
Anatomia e njeriut
Anatomia e njeriut si krijesė nė tokė dallon shumė krahas krijesave tė tjera edhe pse ka ngjashmėri nė pjesė tė veēanta me ndonjė grup tė krijesave tė cilat jetojnė nė tokė. Elementi mė dallues, nga krijesat tjera nė tokė, ėshtė struktura e tij trupore si ajo e sistemit skeletor ashtu edhe ajo e sistemit muskulor e nervor qė mundėsojnė qėndrimin e tij nė dy gjymtyrė, pra nė pozitė vertikale, nė kėmbė. Kėtė veti mund ta arrijnė disa kafshė pėr njė kohė tė caktuar, por nuk ėshtė veti e tyre, sepse edhe pse ndoshta sistemi i tyre muskular pėrqėndrohet nė zhvillimin e vet pėr levizje vertikale (ose tė inicuar vertikale) prap se prap sistemi skeletor dhe nervor mbeten tė tillė qė dėshmojnė pėr njė qėndrim horizontal.